Ona er et av Norges mest særpregede og sydligste fiskevær – et lite øysamfunn med store historier. I dag bor det 16 fastboende her, men navnet “Ona”, fra det norrøne ordet vón som betyr håp, forteller om en tid da fisket ga livsgrunnlag, trygghet og framtidstro for generasjoner av kystfolk.

Fiskeværet har vært i sammenhengende drift i flere hundre år. Etter innføringen av væreierloven i 1728 gikk Ona over til privat eierskap, og loven regulerte forholdet mellom arbeidere og eiere helt fram til 1902. Øya hadde også en viktig rolle som losstasjon, der erfarne loser trygt ledet skip gjennom krevende farvann.

På 1800-tallet og inn i moderne tid var Ona et pulserende samfunn. Over 300 mennesker bodde på Ona og Husøy, og i fiskesesongene strømmet fiskere fra fjordbygdene til rorbuene. Her fantes fiskemottak, butikker og landets sørligste klippfiskvær – et viktig kapittel i norsk kysthistorie.

Øyas mest ikoniske byggverk, Ona Fyr, ble tent i 1867 på toppen av Onakalven. Det røde støpejernstårnet ble fredet i 2000 og er i dag et av Norges eldste og mest fotograferte fyr. Fyrvokterboligene og assistentboligen forteller fortsatt om livet her ute før fyret ble elektrifisert i 1954.

I dag lever øysamfunnet videre gjennom håndverk, turisme og et sterkt fellesskap. De fastboende bærer historien videre, samtidig som de ønsker reisende velkommen til å oppleve ekte kystkultur, dramatisk natur og et fiskevær som har stått støtt i århundrer.