Ona har også lange tradisjoner som losstasjon. En los er en navigatør som guider andre skip gjennom farlige eller vanskelige farvann. På det meste bodde det over 300 fastboende på Ona og Husøy. Det var fiskemottak, landets sørligste klippfiskvær, og flere butikker på øya. Under fiskesesongene økte befolkningen betydelig med fiskere som kom fra fjordbygdene og fisket fra rorbuer på fiskeværet.

Den pittoreske øya Ona, som tiltrekker seg turister fra fjern og nær, huser også Ona Fyr. Dette rødmalte støpejernstårnet, som er et av Norges eldste fyr (fredet i år 2000), var ettertraktet allerede tidlig på 1800-tallet. Først i 1867 ble fyret reist på toppen av Onakalven, øyas høyeste punkt. Fyrstasjonen fikk to bolighus, ett for fyrvokteren og hans familie, og et mindre for fyrassistenten og hans familie. Fyret ble elektrifisert i 1954, og samtidig ble det satt opp et bifyr. Fyrtårnet, bifyret og maskinhuset på Ona fyrstasjon eies fremdeles av Kystverket, men de øvrige bygningene ble solgt til en privat kjøper i 1982.

I dag lever de fastboende på Ona av håndverk og turisme, og de bevarer øyas rike historie mens de ønsker besøkende velkommen til å oppleve dens unike sjarm.