Øya ONA, lengst ute på Romsdalskysten, var fiskevær i mange hundre år. I 1867 ble Ona Fyr tatt i bruk, ett av de mange fyrene langs vår langstrakte kyst, også ett av de mest kjente. Ona fiskevær var først eiet av Kongen «krongodset».
I 1728 kom «Væreierloven» og fiskeværet gikk over i privat eie. Ona hadde en rekke væreiere frem til 1902 da væreierordningen tok slutt. Ona har dessuten lange tradisjoner som losstasjon. I 1870 var det 6 loser på Ona losstasjon.
På det meste bodde det mer enn 300 fastboende på Ona og Husøy (broforbindelse). Det var fiskemottak, landets sørligste klippfiskvær og flere butikker. I fiskesesongene ble befolkningen sterkt øket med fiskere som kom fra fjordbygdene og drev fiske fra rorbuer på fiskeværet.
I dag er det fortsatt bosetning på Ona, ca. 20 fastboende.
Historie – Fiskevær i mange år
Øya ONA, lengst ute på Romsdalskysten, var fiskevær i mange hundre år. I 1867 ble Ona Fyr tatt i bruk, ett av de mange fyrene langs vår langstrakte kyst, også ett av de mest kjente. Ona fiskevær var først eiet av Kongen «krongodset».
I 1728 kom «Væreierloven» og fiskeværet gikk over i privat eie. Ona hadde en rekke væreiere frem til 1902 da væreierordningen tok slutt. Ona har dessuten lange tradisjoner som losstasjon. I 1870 var det 6 loser på Ona losstasjon.
På det meste bodde det mer enn 300 fastboende på Ona og Husøy (broforbindelse). Det var fiskemottak, landets sørligste klippfiskvær og flere butikker. I fiskesesongene ble befolkningen sterkt øket med fiskere som kom fra fjordbygdene og drev fiske fra rorbuer på fiskeværet.
I dag er det fortsatt bosetning på Ona, ca. 20 fastboende.
Dette nettstedet benytter cookies
Vi bruker informasjonskapsler til å forbedre og holde alle våre tjenester sikre, tilpasse og måle reklame, innhold og kommunikasjon. Se vår personvernerklæring om hvordan vi bruker dine data.Ok, skjønner
